Saturday, October 13, 2007
Friday, October 12, 2007
I'm number 58,310,476!
This is pretty fascinating. If you know your annual salary the site will calculate your position in the "Global Rich List" and what percentage of the total that means you belong to.
Proud Highlight
I thought I'd share the highlight of my day with you. It's probably the highlight of a lot more than just the day, but let's not get into that.The highlight of my day has been receiving a mail from my younger brother Erik who is currently studying at Birzeit University, Ramallah.
While I have basically stayed at at home Erik is quite good at living his life the way one should; as an ongoing journey, both metaphorically and literally. Next stop for him (much to our mothers dismay, though she is just as proud of him as I am) is Sudan where he'll go after christmas.
What makes me proud is not only how he carries himself through life, it is also the things he is able to accomplish along the road. He wrote a very interesting bachelor thesis on Hizbullah (development studies) this spring and today he got published in the Norwegian weekly news magazine New Time .
You can find his essay printed on page 30-31, and in both an English and a Norwegian pdf version for downloading if you scroll to the bottom of this site.
He writes about what courage is in a way that makes his older brother profoundly proud to be just that.
(PS his bachelor thesis is available online through this site. A bit different from the ones you normally browse. You find it if you scroll down, under related documents)
Thursday, October 11, 2007
Borat and Paris come together
When not appearing on the Norwegian edition of Dancing with the Stars, the Norwegian version of Paris Hilton, Pia Haraldsen, works for the Norwegian comedy show Voice of the Nation. She fills the role as Political Editor for the show, and her naive style can easily remind you of Borat.
So far she has not been making headlines outside of Norway, but this interview with the Republican New York City Councilman James Oddo has gotten the attention of Fox, among others:
So far she has not been making headlines outside of Norway, but this interview with the Republican New York City Councilman James Oddo has gotten the attention of Fox, among others:
Who is more funny? And who takes it too far? You tell me...
Wednesday, October 10, 2007
Are you laughing?
Observing the application process for the soon-to-be-vacant position as leader of the free world might make you laugh. Particularly in times like this when laughing is such a serious matter…
Hillary Clintons laughter is making headlines and spurring debate across the web. Is it real, is it fake, does it make her more or less likeable? You tell me..
Either way, the whole process of electing the most powerful man, er person, in the world fascinates me.
So far Mrs. Clinton is looking good, along with Americas Mayor Rudy Giuliani. But my guess is that neither of them will make it in the long run. None of them are really electable at the end/beginning of the day.
Personally, I do not think that America is ready for a female president. Bearing in mind how long and dirty this campaign will get, Clinton seems to be vulnerable on to many issues merely because she is a woman and because she is as controversial as she is. I think she will be successful in securing the candidacy on behalf of the Democratic party, but at the end of the day she is a divisive figure for America. I can think of several Republican candidates who could beat her.
Rudy Giuliani is one of them. Today he is the frontrunner in the republican race, and if elected as republican candidate I think he would stand a good chance of winning the whole schabaam. But for the same reasons I think he would beat Clinton or most other democratic candidates, I think he will not win the candidacy of the Republican Party: He is too liberal! He’s been divorced a number of times, is pro-choice and has even been a democrat.. Thus, at the beginning of the day, he is not electable.
So who is my guess? If he does well in his first debate and manages to get his fundraising campaign off the ground I think Fred Thompson is the man. Folksy, confident and eloquent, I think he has what it takes to be elected.
But do we really want him? Hell no… We want Obama. Right?
Hillary Clintons laughter is making headlines and spurring debate across the web. Is it real, is it fake, does it make her more or less likeable? You tell me..
Either way, the whole process of electing the most powerful man, er person, in the world fascinates me.
So far Mrs. Clinton is looking good, along with Americas Mayor Rudy Giuliani. But my guess is that neither of them will make it in the long run. None of them are really electable at the end/beginning of the day.
Personally, I do not think that America is ready for a female president. Bearing in mind how long and dirty this campaign will get, Clinton seems to be vulnerable on to many issues merely because she is a woman and because she is as controversial as she is. I think she will be successful in securing the candidacy on behalf of the Democratic party, but at the end of the day she is a divisive figure for America. I can think of several Republican candidates who could beat her.
Rudy Giuliani is one of them. Today he is the frontrunner in the republican race, and if elected as republican candidate I think he would stand a good chance of winning the whole schabaam. But for the same reasons I think he would beat Clinton or most other democratic candidates, I think he will not win the candidacy of the Republican Party: He is too liberal! He’s been divorced a number of times, is pro-choice and has even been a democrat.. Thus, at the beginning of the day, he is not electable.
So who is my guess? If he does well in his first debate and manages to get his fundraising campaign off the ground I think Fred Thompson is the man. Folksy, confident and eloquent, I think he has what it takes to be elected.
But do we really want him? Hell no… We want Obama. Right?
0,15 prosent sjanse
Det er alt vi har, vi som ikke er bergensere. Bergen og Norge blir aldri helt det samme...
På god fotballmanér og som et godt menneske hater jeg Lyn og alt klubben står for. Likevel jublet jeg høyt i det Christian Brink mot spillets gang scoret 4 min før slutt og så ut til å slukke brannen, i det minste for en ukes tid. Så varte det bare to minutter før Azar Karadas tente hele kruttønna igjen.
Men la gå, jeg unner faktisk bergenserne et seriegull. De er tross alt ofte ganske fine folk..
På god fotballmanér og som et godt menneske hater jeg Lyn og alt klubben står for. Likevel jublet jeg høyt i det Christian Brink mot spillets gang scoret 4 min før slutt og så ut til å slukke brannen, i det minste for en ukes tid. Så varte det bare to minutter før Azar Karadas tente hele kruttønna igjen.Men la gå, jeg unner faktisk bergenserne et seriegull. De er tross alt ofte ganske fine folk..
Boikotte Burma?
Noe av det mer interessante under dagens forestilling har vært spørsmålet om boikott av Burma.Intuitivt tenker man at boikott er det eneste riktige. Tanken på at vi gjennom økonomiske transaksjoner skal være med på å holde liv i militærregimet er uutholdelig.
Mange her hjemme har da også tatt til orde for dette. Men er det egentlig så enkelt?
Se tilbake på Irak og hvor feilslått den langvarige FN-boikotten av landet var. Se på Sudan hvor en ensidig boikott fra enkelte vestlige land ikke har gjort annet enn å bane veien for kinesiske selskaper som glatt ser bort fra de grove forbrytelsene mot menneskeheten som foregår i landet. Dermed er alt man har gjort å styrke Kinas rolle. Neppe hva man ønsket og neppe noe framskritt for menneskerettighetssituasjonen i regionen.
Og boikott vil si å stenge ute, å nekte å samarbeide med. Dermed vil det også si det motsatte av samarbeid, det motsatte av dialog. Og hvor er da redskapene vi trenger for å kunne skape endring?
Hovedproblemene med de ovennevnte boikottene er at de ikke har vært gjennomført av et samlet verdenssamfunn. Og som vi kan se av eksempelet Irak er FN dessverre ikke noen garanti for enhetlig opptreden.
Men det betyr ikke at man skal gi opp! Et godt eksempel på det er Apartheidregimet i Sør Afrika. En av de viktigste faktorene til at det knakk sammen var en effektiv boikott. Et annet eksempel er hvordan man fikk presset Kina til å foreta seg noe overfor Sudan – det resulterte i at man endelig fikk klarsignal for en FN-styrke som faktisk kan utgjøre en forskjell for menneskene i regionen.
Disse viser oss hvor viktig det er å få med de nye stormaktene i Asia når vi ønsker å få til noe for mennesker som lider. Vi er nødt til å få et sterkere fokus på land som India, Kina og Russland, vi er nødt til å få et tettere partnerskap med disse. Tiden da USA alene kunne utgjøre forskjellen er i stor grad forbi selv om landet beholder sin posisjon som verdens eneste supermakt – enn så lenge.
Men selv om vi kan se at boikotter ikke nødvendigvis virker etter hensikten gjør ikke det at vi skal la være å tenke selv. Det er en forskjell på å trekke StatoilHydro ut av land med tvilsomme rulleblad på menneskerettigheter og på det å la være å kjøpe varer mer eller mindre direkte fra kriminelle regimer.
Et vestlig selskap som er lydhøre for tanken om at menneskerettigheter skal tillegges vekt utgjør et positivt potensiale i landene det opererer i. Å kjøpe varer fra kriminelle er noe helt annet.
Derfor er argumentasjonen fra norske selskaper som gjør det siste pinlig. ”Denne vurderingen kan ikke vi gjøre, den må staten gjøre” sier Knut Heiberg-Andersen, direktør i Windy som bruker burmesisk teak. Staten har gjort vurderingen og bedt norske selskaper om ikke å handle med burmesisk teak. Så Heiberg-Andersen tar feil på det punktet.
Dessuten bryter han de forpliktelsene han har som menneske, de samme forpliktelsene nazi-forbrytere ble dømt for ikke å ha overholdt under 2. verdenskrig. ”Vi fulgte bare ordre” sa de. ”Som mennesker hadde dere plikt til å vite bedre” sa domstolene og dømte dem.
På samme måte kan man dømme Knut Heiberg-Andersen og hans medsammensvorne: De er dårlige mennesker og en del av forklaringen på hvorfor mennesker dør og mishandles i Burma.
Mange her hjemme har da også tatt til orde for dette. Men er det egentlig så enkelt?
Se tilbake på Irak og hvor feilslått den langvarige FN-boikotten av landet var. Se på Sudan hvor en ensidig boikott fra enkelte vestlige land ikke har gjort annet enn å bane veien for kinesiske selskaper som glatt ser bort fra de grove forbrytelsene mot menneskeheten som foregår i landet. Dermed er alt man har gjort å styrke Kinas rolle. Neppe hva man ønsket og neppe noe framskritt for menneskerettighetssituasjonen i regionen.
Og boikott vil si å stenge ute, å nekte å samarbeide med. Dermed vil det også si det motsatte av samarbeid, det motsatte av dialog. Og hvor er da redskapene vi trenger for å kunne skape endring?
Hovedproblemene med de ovennevnte boikottene er at de ikke har vært gjennomført av et samlet verdenssamfunn. Og som vi kan se av eksempelet Irak er FN dessverre ikke noen garanti for enhetlig opptreden.
Men det betyr ikke at man skal gi opp! Et godt eksempel på det er Apartheidregimet i Sør Afrika. En av de viktigste faktorene til at det knakk sammen var en effektiv boikott. Et annet eksempel er hvordan man fikk presset Kina til å foreta seg noe overfor Sudan – det resulterte i at man endelig fikk klarsignal for en FN-styrke som faktisk kan utgjøre en forskjell for menneskene i regionen.
Disse viser oss hvor viktig det er å få med de nye stormaktene i Asia når vi ønsker å få til noe for mennesker som lider. Vi er nødt til å få et sterkere fokus på land som India, Kina og Russland, vi er nødt til å få et tettere partnerskap med disse. Tiden da USA alene kunne utgjøre forskjellen er i stor grad forbi selv om landet beholder sin posisjon som verdens eneste supermakt – enn så lenge.
Men selv om vi kan se at boikotter ikke nødvendigvis virker etter hensikten gjør ikke det at vi skal la være å tenke selv. Det er en forskjell på å trekke StatoilHydro ut av land med tvilsomme rulleblad på menneskerettigheter og på det å la være å kjøpe varer mer eller mindre direkte fra kriminelle regimer.
Et vestlig selskap som er lydhøre for tanken om at menneskerettigheter skal tillegges vekt utgjør et positivt potensiale i landene det opererer i. Å kjøpe varer fra kriminelle er noe helt annet.
Derfor er argumentasjonen fra norske selskaper som gjør det siste pinlig. ”Denne vurderingen kan ikke vi gjøre, den må staten gjøre” sier Knut Heiberg-Andersen, direktør i Windy som bruker burmesisk teak. Staten har gjort vurderingen og bedt norske selskaper om ikke å handle med burmesisk teak. Så Heiberg-Andersen tar feil på det punktet.
Dessuten bryter han de forpliktelsene han har som menneske, de samme forpliktelsene nazi-forbrytere ble dømt for ikke å ha overholdt under 2. verdenskrig. ”Vi fulgte bare ordre” sa de. ”Som mennesker hadde dere plikt til å vite bedre” sa domstolene og dømte dem.
På samme måte kan man dømme Knut Heiberg-Andersen og hans medsammensvorne: De er dårlige mennesker og en del av forklaringen på hvorfor mennesker dør og mishandles i Burma.
Subscribe to:
Posts (Atom)
